Lenker

http://www.krlnett.no/

Nettressurs for RLE-lærere. Sjekk ut for eksempel kildesamlingen (ligger under "Læremidler"). Der er det tekster om kristendommen, islam, jødedommen, hinduismen, buddhismen og humanismen.


http://folk.uio.no/leirvik/Religioniskulen.html
Lenker til ulike artikler og og ressurser.


www.bkskole.no/Lenkesider/krlfag1.htm
Lenker og informasjon om ulike tema for elever og lærere.


http://www-lu.hive.no/plansjer/
Plansjer for ulike fag, deriblant rle.


http://www.religion.no/
Religionslærerforeningen

KPTnaturfag.no

www.kptnaturfag.no

Her finnes "alt" man kan tenke seg å trenge av materiell til naturfagsundervisning!

Islam.no

http://www.islam.no/

Her er informasjon om blant annet hijrikalender, ramadankalender, ordliste over islamske begrep og ulike artikler.

Fire fortellinger fra Muhammads liv

I LK08 læreplan for religion, livssyn og etikk, er fortellinger fra de ulike religionene sentrale gjennom hele grunnskolen.

Her er fire fortellinger fra Muhammads liv (hentet fra Rian & Eidhamar (2001): Jødedommen og islam)

- Muhammads nattreise (s.129)
- Aisha og smykket (s. 130)
- De sataniske vers (s. 131)
- Den første bønneutroperen (s. 133)

Mjelle

Vi som tar Experience of Nature har vært på Mjelle i Bodø kommune.

Mjelle er en av få steder som har rødaktig sand, i tillegg til den "vanlige" beige sanden. Da vi var der undersøkt vi blant annet lagene av sand på stranden. Med den røde sanden er det mye enklere enn ved strender med kun beige sand.

Vi måkte oss ned ca 20 cm og fant slike mønstre.

Det øverste laget litt inn på stranda var den røde sanda. Så spørsmålet er, veier den røde eller den beige sanden mest?

Vi testet vekten på de to ulike lagene ved å ha sanden som bestod av ca 50 % rød sand og sanden som bestod av mest lys sand i hver sin kopp. Da vi løftet begge koppene kjente vi godt at den røde sanden var tyngst.

Årsaken til at den røde sanden ligger i det øverste laget på stranden kan da være at den lyse sanden som tidligere lå der, har blitt ført innover mot fjellet av vinden. Og dermed ligger den røde, og tyngre sanden tilbake.

Runde steiner

Hvorfor er enkelte steiner runde i fasong?

Det skyldes en av to ting. Enten har de blitt fraktet under isbreen i sin tid, og blitt slipt rund i elvene under isbreen. Eller så er det havet selv som har slipt steinen til en rund fasong.

Stein med rette sider og kanter

Har du sett slike steiner, der en eller flere av sidene er helt rette?



Over laaaaang tid har disse steinene vært utsatt for regelrett sandblåsing. Steinen har ligget på samme måte over lang tid, og vinden har brakt med seg små sandkorn, som sakte men sikkert har "pusset" sidene på steinen. Det kan for eksempel være overflaten som pusses helt rett, eller som denne, tre av sidene.










Her er et bilde på Mjelle. Der ser vi steinen, med ei rett
side, og bak den er ei stor sanddyne. Sanddynen består av sanden som vinden har blåst med seg, og som har vært med på å skape steinens fasong.

Steiner av ulike bergarter ved havet

Hvordan har det seg at man kan finne steiner av mange forskjellige bergarter, for eksempel på strender eller ved havet, når flere av bergartene ikke finnes i fjell i nærheten?

Da er det snnsynligvis isbre som for flere tusen år siden som fraktet steinene med seg over lengre eller kortere distanser, og la dem fra seg i det området.

Lete etter planter

Da naturfagen jeg tar nylig var på Gjælentunet, gjorde vi en fin aktivitet som lett kan tilpasses ulike trinn og ulike tema.

Vårt tema var planter (inkludert trær), men den kan for eksempel også brukes til kun trær, blomster, bær, tang & tare eller småkryp i fjæra.

Hver student fikk utlevert et hefte med bilder og navn på planter som er funnet på Gjælentunet av tidligere klasser. Det var totalt 8 ark, med bilder (i farger) og plantenavn på begge sider. Plantene var delt inn etter divisjon, underdivisjon og klasse.

For eksempel:

Divisjon: Frøplanter

Underdivisjon: Dekkfrøet
Klasse: Tofrøbladet

Røsslyng

Blåbær

Oppgaven vår var at vi gruppevis skulle gå sammen i området rundt der vi var og forsøke å finne alle de plantene som de tidligere klassene hadde funnet. Dersom vi fant nye planter eller planter der vi var usikre på arten, tok vi dem med inn i hytta. Etterpå gikk vi inn og artsbestemte plantene vi tok inn, og læreren registrerte hvilke planter gruppene hadde funnet, som ingen før oss hadde funnet der.

De nye plantene blir til neste år inkludert i heftet til neste års klasse som skal til samme plass.

Denne aktiviteten synes jeg er kjempefin! Den kan tilpasses alle trinn og ulike tema. Jeg fant det mye enklere og mer inspirerende å lete etter planter utfra et heftet basert på planter som er akkurat i det området, på samme tid som vi fikk litt trening i å lete fram i oppslagsverk, de planter vi fant som ingen før oss hadde funnet. Hadde oppgaven vært å finne navnet i oppslagsverk på alle plantene vi fant der, hadde vi nok ikke vært særlig motiverte.

Man kan også utvide denne aktiviteten til at elevene selv får lage heftene med planter, og dermed få litt IKT inn i bildet. Dette kan gjøres ved at den første gruppa som er på denne plassen og finner planter lager heftet med bilder av plantene de fant, samt navnet på dem. De neste gruppene kan deretter få legge til plantene som ikke er funnet tidligere, og kanskje forbedre layouten på heftet.